Som kanskje mange av dere har skjønnt på facebook har jeg fått tildelt plassen som voluntør i Ecuador! Det er vel nå jeg burde sprette en champangne- flaske i begeistring og gledestårer, men bestemmelsen er vanskelig.
Joda, selvfølgelig er jeg glad for å få en slik sjanse, men det er en del ting som trekker meg i fra muligheten. For det første har min reisepartner trukket seg og nærmest nordmann (bortsett fra misjonærene i 50 årene) å finne på min alder er 4 timer fra, og da tenker jeg at det kommer til å bli ensomt. Det kommer jo til å være ecuadorianere der, men blir nok ikke det samme om dere skjønner. For det andre har jeg fått en annen oppgave enn jeg hadde forventet, nemlig engelsk lærer, og det kan bli litt vanskelig når jeg ikke kan spansk, selvom jeg ikke ser dette som et super problem. Jeg vil få spanskundervisning før jeg starter. Og mitt siste argument er at jeg har en VELDIG bekymret mor som har vært inne på internett å lest om kriminalitet og jordskjelv som visstnok er vanlig der nede. Dette er heller ikke noe jeg er redd for, men må tas i betrakning for å roe ned hjertet til min kjære mor.
Min tankegang i starten var å tenke minst mulig konsekvenser for da er det ikke noe som skremmer meg, men når alle konsekvensene er nesten blitt lagt i fanget mitt blir valget veldig vanskelig!
Jeg har helgen å tenke over valget, så vi får se. Det er jo barnedrømmen min, men kanskje Gud har noen andre planer for meg. Hvem vet!
Joda, selvfølgelig er jeg glad for å få en slik sjanse, men det er en del ting som trekker meg i fra muligheten. For det første har min reisepartner trukket seg og nærmest nordmann (bortsett fra misjonærene i 50 årene) å finne på min alder er 4 timer fra, og da tenker jeg at det kommer til å bli ensomt. Det kommer jo til å være ecuadorianere der, men blir nok ikke det samme om dere skjønner. For det andre har jeg fått en annen oppgave enn jeg hadde forventet, nemlig engelsk lærer, og det kan bli litt vanskelig når jeg ikke kan spansk, selvom jeg ikke ser dette som et super problem. Jeg vil få spanskundervisning før jeg starter. Og mitt siste argument er at jeg har en VELDIG bekymret mor som har vært inne på internett å lest om kriminalitet og jordskjelv som visstnok er vanlig der nede. Dette er heller ikke noe jeg er redd for, men må tas i betrakning for å roe ned hjertet til min kjære mor.
Min tankegang i starten var å tenke minst mulig konsekvenser for da er det ikke noe som skremmer meg, men når alle konsekvensene er nesten blitt lagt i fanget mitt blir valget veldig vanskelig!
Jeg har helgen å tenke over valget, så vi får se. Det er jo barnedrømmen min, men kanskje Gud har noen andre planer for meg. Hvem vet!
Etiketter: BiG
Forstår at det er en vanskelig avgjørelse å ta....spesielt når du ennå ikke vet resultatet av inntaket på høyskolene. Ikke kan jeg gi deg noe godt råd, heller....men lykke til!! Berit